STATEMENT 2

Man kan si at det begynte med at jeg hugget ned et tre. Fordi jeg ville. Og at jeg ble beskyldt for å ha tatt et liv (noe jeg også gjorde. Men jeg ga også liv). Og at jeg prøvde å gjøre det godt igjen gjennom å mislykkes med å gjøre det godt igjen. Men dette tilhører fortiden, det er allerede skrevet, fortalt, gjort.

Man kan si at det kommer til å begynne med en drøm jeg har hatt en stund. Jeg har lest at på Færøyene gror det ikke trær. Og at på Færøyene bor det ikke mange folk, at det finnes fraflyttede småsteder rundt omkring på øyene. I min drøm planter jeg en skog i en stue på Færøyene. Og skogen vokser fordi den er beskyttet av det fraflyttede huset, og fordi at jeg fra tid til annet besøker den, tar vare på den. Skogen.

Under residensen her i skogen skal jeg forsøke. Jeg vil bruke forskjellige materialer: møbler av tre eller metall, papir, matavfall, frø, jord, plastikk, og forkjellige lyskilder: naturlig lys, lystoffrør, prosjektorer, forkjellige lyspærer, ild. Jeg vil skrive, fotografere, synge, danse, lage lyder, tegne, plante grave, hugge, brekke, skjære, dele. Jeg bruker disse materialene og gjør disse tingene for å se på hverdagen som en levende vekst som hele tiden vosker og dør og forandres rundt oss og i oss. Jeg vil se på hvordan vi definerer naturen og begrenser den, men også hvordan den ikke lar seg definere eller begrenses. Jeg vil se på ugresset og kultivering. Jeg vil se på det store i det lille og det lille i det store. Jeg vil forsøke å plante en skog i skogen

X
X